LG GT 400
Design, skjerm og menyer
LG liker å lage billige og enkle trykkskjermtelefoner som GD 510. GT 400, som denne testen skal handle om, retter seg mot akkurat samme brukergruppe og prisklasse.
Vårt eksemplar av GT 400 er perlehvitt. Telefonen finnes også i svart og rosa for de som måtte foretrekke det.
Materialmessig går det i plast, plast og atter plast. Men telefonen virker ikke spesielt billig av den grunn, og gir ikke noe dårlig eller skralt inntrykk. Litt knirkelyder må du imidlertid regne med om du klemmer litt rundt omkring på telefonen. Du må riktignok klemme til hardere enn når du holder telefonen til vanlig. De færreste vil altså plages av disse lydene.
Bråkete taster
Telefonen har tre fysiske taster foran. Disse bruker du til å starte og avslutte samtaler, samt å få opp programfavorittene på telefonen. Disse er gode å trykke på, men gir fra seg en ganske høy klikkelyd. Denne lyden er faktisk det eneste som direkte minner om hvor billig denne telefonen faktisk er.
På høyre side av telefonen sitter det tre snarveistaster; en til kameraet, en til å låse skjermen og en dobbeltast til å styre volumet og zoome når du skal filme eller ta bilder. En egen knapp til skjermlås er veldig praktisk, pluss i boka til LG for det.
På samme side sitter også utgangen for håndfrisett og ladeplugg. Dette er én og samme utgang, hvilket betyr at du ikke kan lade mobilen og bruke den til musikklytting samtidig. Hvor mange som har dette behovet, er en annen sak.
På venstre side av GT 400 sitter luken for minnekort.
Telefonen er nokså lett, og veier bare 98 gram. Hadde den veid mindre, ville det antakelig bare gi telefonen en billigfølelse. I tillegg setter vi pris på en telefon man faktisk kjenner at man holder.
GT 400 er nokså rund i kantene, og ser middels velfødd ut. Direkte slank er den ikke, men heller ikke lubben. Den sklir nok ned i de aller fleste bukselommer og vesker uten problemer. De runde formene bidrar også til at man slipper skarpe hjørner i låret eller på andre kroppsdeler man måtte velge å legge GT 400 inntil.
Telefonens skjerm er av den trykkfølsomme typen. Mens vi klagde på at skjermen reagerte dårlig på trykk hos den nevnte GD 510, er GT 400 hakket bedre her. Du behøver ikke trykke like hardt og like mange ganger for at det skal skje noe på skjermen.
Trege menyer
Men den nye telefonen har dessverre noe til felles med GD 510 likevel, og det er treghet i menyene. Det går så usigelig tregt at du fint rekker å bli mer enn irritert hver gang du skal utføre en oppgave på skjermen.
I praksis er nok dette det tydeligste tegnet på at GT 400 er en billig telefon.
Menyene i seg selv fungerer godt. I hvilemodusen kan du putte inn en rekke snarveier til programmer og funksjoner du bruker ofte. Disse er imidlertid nokså store, slik at du får ikke plass til mange av gangen på skjermen. Hvilemodusen er for øvrig delt inn i to skjermbilder. Den ene kan du ha de nevnte snarveiene i, den andre kan du putte snarveier til kontakter i.
Er du glad i å skrive SMS, bør GT 400 være verdt en titt. Bortsett fra tregheten, er nemlig telefonen veldig god på SMS. Tastene sitter logisk plassert, valgene er lett tilgjengelige og hele SMS-prosessen er rett og slett veldig gjennomført. Dette liker vi!
I esken finner du:
- Telefon
- Batteri
- Håndfrisett
- Lader
- USB-kabel
- Brukerveiledning
Teknologi og funksjoner
Er det kjapp surfing hvor som helst som er viktig for deg, kan GT 400 gi deg dette. Telefonen har nemlig støtte for super-3G. Wi-fi har den imidlertid ikke.
En annen ting du må klare deg uten, er GPS.
Rot i postkassa
Du behøver ikke å ha de store tekniske kunnskapene for å lese e-post på GT 400. Du behøver bare taste inn adresse og passord, og telefonen laster ned innstillingene du behøver.
Noe du imidlertid behøver, er evne og vilje til å lete etter nåla i høystakken. E-postene lastes nemlig ned i tilsynelatende tilfeldig rekkefølge, og du serveres det komplette kaos av e-poster du alleredere har åpnet.
Vi testet postboksen med en Gmail-konto, og fikk til og med e-poster som lå i spesifikke mapper opp i innboksen. Det tyder på at telefonen blir svært forvirret av Gmails mappestruktur, og generelt ikke har noen god måte å vise e-post på.
Dette er for øvrig akkurat det samme problemet vi støtte på da vi testet GD 510.
Vi fryktet at GT 400 også ville ha de samme problemene med nettleseren som GD 510. Men siden den nye telefonen stiller med super-3G (mot kun Edge hos GD 510), hadde vi langt høyere forhåpninger.
Nettleser med utfordringer
Heldigvis innfrir GT 400 – på en måte. Nettleseren klarer i det minste å laste vanlige nettsider, selv om dette tar lengre tid enn på mange andre telefoner med super-3G.
Nettleseren viser sidene som de er laget for dataskjermer, hvilket betyr at du kun får se bruddstykker av nettsidene av gangen. Du kan imidlertid velge landskapsvisning av nettsiden, dette hjelper bittelitt.
Telefonen har en slags zoom-funksjon i nettleseren som i teorien likner på den hos for eksempel Iphone-telefonene: Ved å bevege to fingre mot hverandre eller fra hverandre på skjermen skal du kunne forminske eller forstørre skjermbildet.
Hos GT 400 fungerer dette imidlertid ganske dårlig. For det første er det vanskelig å få telefonen til å registrere fingerbevegelsene. For det andre er følsomheten så dårlig at bildet noen ganger blir forstørret når du gjør bevegelsene for forminsking og omvendt.
I nettleserens verktøylinje finnes det også en forstørrelsesfunksjon som er litt lettere å bruke. Her drar du en knapp oppover en linje for å indikere hvor mye forstørrelse du vil ha.
Nettleseren kan også plutselig finne på å laste en side på nytt uten forvarsel, og etterlate deg stirrende på en hvit skjerm mens telefonen jobber i uvisst hvor lang tid.
Vi kan konstatere at nettleseren i og for seg fungerer. Men her ble det så mye knoting for å få fram noe som helst at det føles mer beroligende for hjertet å skru på Text-TV (ja, det finnes fortsatt) og lese nyhetene der.
Et enklere alternativ
Som vi vanligvis gjør når vi kommer over nettlesere med klart forbedringspotensiale, anbefaler vi også her å innstallere Opera Mini. Denne leseren er som regel kjappere enn telefonenes egen, og viser nettsidene tilpasset mobilskjermen.
Ellers har GT 400 et internminne på 40 MB. Dette holder til rundt regnet 8 sanger i ålreit kvalitet. De fleste som ønsker å bruke denne telefonen til musikklytting må altså gå til innkjøp av et minnekort i tillegg. Heldigvis koster ikke disse mange kronene i dag.
Finn billigste minnekort i Prisguiden »
(husk at telefonen ikke støtter minnekort med høyere kapasitet enn 8 GB)
Godkjent lyd
Å snakke i GT 400 er heldigvis ikke like vanskelig som alt det ovennevnte. Lyden i telefonen er god begge veier, og ingen hadde problemer med å høre under samtalen.
Multimedia
Om du velger å ikke betale mer enn en knapp tusenlapp for en telefon, gjelder det å ikke ha de støste forventningene til hva du får på multimediafronten.
GT 400 er, for så vidt som forventet, langt ifra det beste du får på markedet når det kommer til lyd og bilde.
Musikkspilleren er oversiktlig og grei, men en litt irriterende suselyd ligger konstant i bakgrunnen når du lytter til musikk.
Lyden har også en tendens til å bli nokså bassløs.
Radioen er litt for dårlig og rotete til at vi klarer å like den. Du kan få programmet til å søke og lagre radiokanalene automatisk. Disse vises i en horisontal rullemeny i radioens hovedskjermbilde. Her er det litt vanskelig å få oversikten, spesielt hvis du har et stort antall kanaler du liker å veksle mellom. Kanalene får heller ikke noe navn, så i praksis vet du ikke hva du hører på for en radiovert forteller deg det.
Det største problemet er imidlertid lyden. Det laveste lydnivået er stilt altfor høyt. Har du god hørsel, kan det laveste lydnivået grense til plagsomt høyt.
Kameraet til GT 400 ser ut til å ha flere personligheter, alt etter lysforholdene. I godt dagslys tar telefonen nokså gode bilder. Detaljgjengivelsen er ikke spesielt god, men fargegjengivelsen er upåklagelig.
GT 400 er heller ikke så verst når det kommer til nærbilder.
At lyse deler av bilder blir utbrent er imidlertid et problem. Det skal heller ikke så mye skarpt lys til heller, før elementer forsvinner helt ut i hvitt.
Som det meste annet ved GT 400, er heller ikke kameraet spesielt kjapt. Fra du trykker på utløserknappen og til bildet er lagret og du kan ta et nytt, går det rundt fem sekunder.
Konklusjon
GT 400 er en av LGs rimelige telefoner med trykkskjerm – så fremst du synes en knapp tusenlapp er rimelig for en mobiltelefon.
Det synes nok mange i dag, men det er flere grunner til at vi vil råde deg til å heller bruke den tusenlappen på en annen telefon enn denne.
Utseendemessig fungerer GT400 godt. Den er rund i kantene og behagelig å holde i. De tre fysiske tastene fungerer også godt – hvis det ikke gjør deg noe at de bråker en del når du trykker på dem.
Treging
Dessverre er GT400 treg. Såpass treg er den, at det ofte er vanskelig å få telefonen til å utføre de oppgavene du vil den skal gjøre.
Menyene ellers er helt ok. Hvilemodus består av to skjermbilder. I det ene kan du putte inn snarveier til programmer og funkjoner du bruker ofte, og i det andre kan du lage snarveier til kontakter.
God på SMS
Å skrive SMS med GT400 er enkelt og hyggelig (bortsett fra tregheten). Alle valg og menyer er der de bør være, og det er lett å bla seg gjennom for eksempel tegnvalgene.
Vil du surfe på nett, er super-3G på plass for å gi deg god hastighet. Dessverre fungerer ikke telefonens nettleser optimalt. Her finnes det imidlertid gode og gratis programalternativer, som Opera Mini.
E-post er heller ikke GT400s sterke side. Bruker du for eksempel en Gmail-konto, blir all e-posten din kastet hulter i bulter inn i innboksen, og det er omtrent umulig å finne noe som helst.
God lyd
Det vi liker aller mest med GT400 er lyden under samtale. Den er klar og fin, og ingen opplevde problemer med å høre hva som ble sagt.
GT400 har også musikkmuligheter. Internminnet er på 40 MB, så her må du investere i et minnekort om du vil ha plass til noe mer enn noen få sanger.
Musikkspilleren fungerer greit og er ryddig å se på. En svak suselyd i bakgrunnen ved spilling gjør det imidlertid litt irriterende å lytte til musikk hvor ingen annen lyd rundt deg kan drukne susingen.
Da er kanskje radioen et bedre alternativ, hvor litt susing bak stemmene ikke gjør like mye. Her kommer imidlertid radioen selv til kort, med en litt rotete oppstilling av framsøkte kanaler og altfor høy lyd på laveste innstilling.
Ålreit kamera
Kameraet til GT400 overrasket positivt. Er du ute i godt vær, får du bilder med svært god fargegjengivelse. Nærbilder er telefonen heller ikke så aller verst på.
Detaljer vises riktignok ikke spesielt godt i bildene, og kameraet i seg selv er nokså tregt.
Alt i alt vil vi si at GT400 er en telefon som duger til basisfunksjonene: å ringe og å sende SMS. De fleste andre funksjoner blir haltende etter enten som følge av kaotiske menyer eller på grunn av tregheten i selve telefonen.
Alternativene
Som vanlig finnes det aldri andre valgmuligheter der ute. I dette tilfellet vil vi anbefale deg å se nærmere på Sony Ericssons Naite. Hvis du kan gi slipp på trykkskjerm og tåler taster, er dette en telefon som er både god på SMS, har gode og kjappe menyer og lever lenge på hver batterilading.
Skal du bruke telefonen mest til SMS, har Samsung et godt alternativ i samme prisklasse. B3310 er en skyvetelefon med fullt qwerty-tastatur, noe som gjør SMS-skriving til en kjapp lek. I tillegg har den god lyd.
Kan du ikke leve uten trykkskjermen, har LG selv laget et bedre alternativ til GT400. Det heter KP500, og har både god musikkspiller og god batteritid.
